Varanasi

Da har vi kommet til Varanasi. Etter et kort dagsbesoek innom Agra og Taj Mahal. Det var stas! Og hektisk som vanlig. Vi tok masse bilder av bygget, alle andre tok bilde av oss. Vi skjoenner ikke greia. Jeg tror det er Joergen som tiltrekker seg oppmerksomhet.
Nattog i natt. Jeg sov litt, Joergen mindre. Noen forvirrende timer paa toget i dag tidlig da vi trodde vi skulle vaere fremme klokken 9-ish, og klokken nermet seg 12. Var vi fremme 9, eller var vi ikke? Heldigvis flere forvirra turister som alle trodde paa Joergen som saa vi skulle av paa endestasjonen. Han derimot var ikke saa sikker som alle trodde. Etter 15 timer kom vi frem til Varanasi, helligste av det helligste. Nesten. Folk bader i den giftige elven sin. Der de ogsaa kommer brennende nedover naar de doer. Vi maa vaere inne foer 22.00 og er anbefalt aa ikke stole paa noen. Noe vi skjelden gjoer egentlig, saa det boer gaa greit.
3 dager her, foer vi reiser videre rettning Dehli og nord. Dagene boer gaa fint, flott restaurantgreie rett utenfor doeren, med koz utsikt over Ganges og bading og baating osv.
Det var vel egentlig det. Vi toer ikke fikse noe bilder og greier her, for maskinene krasjer i ett. Dere kan jo se paa bildet i foerste post. Der var vi altsaa i gaar.

Gratulerer med dagen Pappa! En tlf kommer senere.
Naa, vegetarmat.

Siste nytt! Og litt om savn...

Hallo ja... Vi har flyttet paa oss, til storbyens (Jaipur, hovedstaden i Rajastan - The Land of Kings) mas og jag, og haaper det ikke varer for lenge. Dagen idag har likevel vaert fullsatt av berikende opplevelser og begivenheter, jeg ramser opp:

- Indisk lokalbuss, fullstappa og bedriten, i to og en halv time. 9kr, men jaja...
- Matet aper i massevis, rett i neven, med peanoetter. NB! Geitene stanger naar de ikke faar.
- Blitt overrumplet av Lene Marlins lekende lyrikk paa Indisk restaurant. (To uker med sjingsjingeling-musikk, og BANG! Unforgivable Sinner - Theme from Schpaa, vi tar av oss hatten for Copper Chimney, Jaipur)
- Og sist, og STOERST, med stor OE: Jeg, Joergen, har en tendens til aa floerte noget for mye med selgerne utenfor restaurantvinduene, idag hadde vi ikke annet valg enn aa hive oss paa Rickshawen (av typen med pedaler) paa vei hjem etter middag, lite visste vi da om betydningen av sjaafoerens stoerrelse... Enden paa visa var at vaar mann i Jaipur, jeg Joergen, maatte bytte plass med tidligere nevnte sjaafoer de siste par minuttene av veien. En opplevelse. Det gikk greit.

Angaaende brylluppet i gaar: Vi har en rettelse, og den gaar som foelger:
Bruden var datteren til kusinen til hotelleieren vaar, vi var med andre ord langt ute i arverekkefoelgen. Og det var visstnok 3000 gjester tilstede iloepet av kvelden (en av syv kvelder, red.anm)...
Til tross for 3000 gjester og vaart nummer i arverekkefoelgen: Tror du/dere at vi slapp unna aa bli tatt bilde av med brudeparet? Kjoer debatt!
Goddamn det var en krazy aften! Mari vil fortelle mer om denne kvelden ved en senere anledning. Selv om det kan nevnes at da jeg sto der paa scenen, side om side med brudeparet, kunne jeg ikke unngaa aa tenke at: Naa er scenelyset tent, en stemme hvisker spent, hva har jeg aa si... Jeg sa ingenting. Synd.

Osv...
Ellers:
- Regnet hjemme stoppet paa 87. Ubrukelig.

Og ja, det om savn. Et par sanger etter Unforgivable Sinner kom Bohemian Rhapsody. Da savnet jeg musikk. Og hadde lyst til aa se Wayne's World (Istedet ser det ut til at vi skal paa kino og se Bollywoodfilm imorgen)... Check.

Her er noen bilder av ting, uten mening:

Typisk Geit:


HEI SMULAN!:


Og tempel og ku og sol, Jaipur i dag:


Ha det koz!

Pushkar

Vi har tatt ferie. Den foerst planlagte heisaturen med full fart hele veien har blitt deilige dager i sol med bok istedetfor. Vi er paa dag 3 i Pushkar, en liten by med lite aa ta seg til, annet enn aa sove, spise og lese. Og gaa en tur til dette fjellet:

Det gjorde vi i gaar, saa det er ikke et aktuelt gjoeremaal lenger. Men vi er safe, idag skal vi i bryllupet til soesteren til sjefen paa hotellet vaart, noe vi finner passe krazy, men haaper skal gaa fint. Og imorgen skal vi av gaarde Kaare til Jaipur, foer vi sikter mot Agra paa ca loerdag.

Og det er alt jeg har aa si egentlig. Nei, litt til:
I gaar spiste vi middag for to. Og betalte 82 rupis, aka 12ish kroner. Det smakte bra.
Her har vi moett paa nye tiggemaater som f.eks. smaa gutter med hjemmesnikra fiolin som spiller for deg og nekter aa slutte foer du gir ham penger, og naar han slutter UTEN aa ha faatt penger skal han ha penger fordi han har spilt for deg. Og Hennajentene, soete smaa gamle damer, og unge damer, som hilser pent paa deg og tar deg i haanden, for saa aa klamre seg til den og male den, som besatt! Loesningene paa begge disse er som paa alt, et enkelt og greit NO! NONONONONO!

Og for de av dere som lurte paa gul prikk, som ikke noedvendigvis alltid er gul. Her er en vi fikk etter et langt og aandsvakt rituale av en aarnkli hustler her i Pushkar:

Udaipur

Vi har jammen santen kommet oss helskinnet til Udaipur, noe som ikke er saa selvsagt og enkelt som det hoeres ut. Proev selv aa dele sovekupe med to hoeyst skumle muslimer med mystiske kjeks til utlaan! Proev selv aa finne ut hvor bussen til Udaipur gaar fra i Ahmedabad klokken 0630 om maarningen! Vi klarte det dritbra. Takk Gud for snille og koze Autorickshawsjaafoerer.

Her er det koz og pent, selv om det er drita kaldt om natten, og vi griner vaare tapre taarer og haaper vi skal overleve hver eneste en. Dagene derimot er deilige fine og bra. Og vi vaser rundt og ser paa slott og palasser og en baat. Idag har vi betalt en kar 120 kroner for aa kjoere oss rundtomkring til avsidesliggende stroek og steder og palasser og fort. Og ja, templer, seff. Vi blir velsignet en gang pr hundre meter tror jeg, og det er ikke gratis! De er noen sniker alle mann!

 

Dyr vi har sett: Ku og ku. Kamel og hund og hund. Paafugl! Og hoener! Og geit og geit og geit. Og ELEFANT. Og ku. Og apekatter langs veien som loves teh kjeks! Og ku! Og vaar foerste panzerkakkerlakk, mari ble redd som et fly, det var stas. Joergen reddet dagen!

 

Og kommer vi paa noe mer naa? Gjoer vi det mari?

For de som lurte paa bilder saa vil ikke det virke. Det nekter plent, saa da faar man evt smoere seg med en taalmodighet og ha det aldeles fint!

Vi tar kveld. Sove og slappe av-dag imorgen. Mye rare viruser og dyr og temperaturer og ikke minst mat gjoer sitt med formen. Saa, ja. Gleder oss allerede.

 

Koz fra Mari og Joergen, med fem lag gul prikk i pannen.

 

 

Paa vei videre...

Dag 4 i Mumbai, og vi begynner aa vite hvor vi er. Sporadisk retningssans og gjenkjenning av bygninger. Jeg ligger vaaken om nettene og spekulerer i hvordan et liv som Bollywood-stjerne kan vaere, men det toget har gaatt.

Apropos tog, ikveld tuter vi av gaarde, foerste Indiatogopplevelse venter, og vi er skeptisk men fattet, eller noe... turen gaar til Ahmedabad, der vi saa snart som mulig skal proeve aa komme oss videre til Udaipur - kjent for ... ingenting egentlig, men det sies at viktige deler av Bond-filmen Octopussy er spilt inn der, jeg og vi kan ikke huske aa ha sett den.

I Udaipur regner vi med aa bli et par dager, og haaper det er hakket roligere, og mindre, enn her :) En ting er klinkende klart: det blir mer templer og generell helligdom.

De av dere som trodde de hadde reiseplanene for India kan dermed stryke ut Diu og den slags, det ble nedprioritert som et fly.

 

Om vi hadde vaert drevne bloggere og reisende naa, ville jeg ha avsluttet med et lokalt ord eller uttrykk, men vi har klart aa styre unna og proever aa klare oss med mest mulig engelsk stotring.

 

Innspill fra Mari: Hun har sett en dame kjoepe levende hoene i loesvekt! Hurra!

Og enda et fra samme kanten: Namaste!

Mumbai!

Hei haa!

 

To dager unnagjort i Mumbai. Alt er sinnsykt svaert og folksomt, saa vi blir veldig smaa og skjoenner ca aldri hvor vi er...

I en by med 17 mill offisielle innbyggere, der bl.a. de ca 5 millionene som bor paa gaten ikke er telt med, maa det jo nesten bli litt hektisk og stort for to smaa nordmenn. I tillegg blir disse to ogsaa et meget lett bytte for de tre millioner gateselgerene som tyter frem uansett hvor vi ser. Vi blir dritflink paa aa ignorere. Da en motorsyklist kastet seg av filmen og tilboed roede og hvite meg en rolle i en Mumbai-film regnet jeg ham naturligvis som en av dem, og sa pent nei og takk og adjoe og la meg gaa i fred mofo! Vi faar aldri vite hvorvidt det kunne gaat veien for meg.

Naa sitter vi paa en internett-kafe i Colaba (tror jeg), soer i byen, noe som koster oss 20 rupis i timen, det vil si 3 kroner omtrently, det faar gaa. Har vaert paa baattur og sett paa noen grotter med guder i, utrolig hva de har hatt tid til aa hugge inn i stein en gang i tiden...

I gaar ble vi kjoert rundt i byn av en trivelig engelsktalende sjaafoer. Det kostet litt, men vi fant igrunnen ut av det maatte til, vi hadde aldri funnet frem paa egenhand. Det var denne karen som fortalte oss omm innbyggertall, vi tar det med en klype salt, men det hoertes greit nok ut. Oi! Naa har det blitt moerkt ute! Da ihverksetter vi planene om aa finne oss mat foer en halv time i taxi gjennom og imellom folk som bor i kartong og boelgeblikk-hus, i KRAZY trafikk. Dr. Bombay's musikk burde vaert pensum i barneskolen, eller ihvertfall for folk paa vei hit. Men ja. Vi sniker oss av gaarde, og hilser hjem! Fremdeles i god form og helse.

Det er forresten fryktelig varmt, hvordan er det hos dere? 77 dager med regn naa?

 

Ha det koz!

 

Klar?

2 forhåpentligvis klare sekker.
2 hoder i fullstendig kaos.

Gardermoen kl0500 i natt. På tide å komme seg av gårde...
Tut og kjør!

Og to tomler opp for Lenses4net eller hva de nå heter som trenger over en uke på å levere mine øyne for turen. Leveringstid tre dager lizzm. Riktig. Jeg reiser uten.

Reiserut1.

Sånn ca.

Det som er klart som banken er flybillettene:
Oslo-Wien-Mumbai, 11. januar
New Dehli - Bangkok, 8. februar
Singapore - Melbourne, 24. mars
Cairns - Auckland - Christchurch, 15. april
Auckland - Hong Kong, 1. mai
Hong Kong - London - Oslo, 20/21. juni
...og noen togturer i Indien.

Tiden vil vise hva som skjer innimellom, selv om tanker og meninger er delvis i boks. Det blir ihvertfall mye rart å se!

Apropos bildet:
-Det skal bli større om man klikker på det.
-Ignorer dette "stempel/vannmerke"-fjaset, det er sånt man må leve med når man stjeler kart på Internett.
-Kina-ruten vår kan, med god hjelp og livlig fantasi, se ut som en liten gnager, men den betyr egentlig bare at den er lenge til og vi vet ikke enda.

Første stopp: Sørumsand

Torsdag 4. januar sto sekken min ferdig pakket og nesten klar. Da skulle jeg nemlig av gårde til Selveste Sørumsand. Her i Mariland skal løse tråder klippes av eller kjøpes inn eller noe sånt. Klare for Verden skal vi ihvertfall prøve å bli.
Idag, søndag, er vi ganske i rute. Det er alt jeg har å si om det.

Trivia: På fredag så jeg snø for første gang siden ifjor. De har slikt her. Og idag kjørte jeg nesten på tre rådyr.
Imorgen stemmer jeg for en tur på Orderud gård. Vi ser... Jeg kan ihvertfall beskue denne karen fra kjøkkenvinduet (han er herfra! -ish):

Går dette an?

...å sende mail til bloggen lizzm? Det hadde vært passe krazy.

En ferie.

Ja, vi skal ut å farte, og jeg, Jørgen,har etter press fra folk og fe sett meg nødt til å opprette denne djevelske bloggen. Tiden vil vise om den blir oppdatert så styggelig ofte.
Først og fremst er dette innlegget en test. Alt står og faller på dette med andre ord.

Som seg hør og bør, har jeg også tenkt til å prøve å legge inn et bilde, vi leker jo tross alt ikke test:

I løpet av den første måneden er det ikke utenkelig at vi har vært på besøk hos dette huset:



Du store... Men ja: 9 dager igjen!