Beijing

Gryyyytidlig i dag morges ankom vi hovedstaden i dette kinalandet. Og etter bare 40min taxikoe, og 45min taxi i koe kom vi frem til et koz hostel der vi naa har det fint med en oel. Har vaert og kikket litt idag, Tiananmen Square aka Himmelske Freds Plass aka http://www.zefrank.com/theshow/gallery/d/8604-1/tiananmen-square-tanks.jpg (haaper det er riktig bilde, av en eller annen grunn ville ingen av googlebildesoekene paa tiananmen vise noenting her, hm, men ja, verdens kjenteste bilde-ish) ...
Imorgen satser vi paa murtur. Hei! To uker til hjem idag :o

Kaabbaaitur!

Sammendrag:
Troppa opp paa hesteturkontoret tidlig paa quisten
fikk oss en hest og en hestemann
rei i 5 timer
saa paa hestegutta lage camp
lagde baal, st. hans-stort
sov i telt
vaaknet av hestebjeller
ut aa ri igjen, en kjapp 7t tur som tok oss til et fjell vi ikke kunne se pga taake, og tilbake til campen, via flotte fine fjell og dalom og sau
nytt baal
ny natt i telt, en kald en
nye hestebjeller paa maarran
opp paa hest, og tilbake til byn, via yak og tempel

Konklusjon: fin tur, vond kropp, generell smerte

Bilder!


Jeg har en slange i stoevern!


Mari i tibetkaapedrakt, paa Pelle-Katrin. Og hestemann (ikke vaar, vaar var barskere)


En yak og en til


Alle, nesten. Paa fjell. I taake.

Og for de som lurer paa dette:
http://edition.cnn.com/2007/WORLD/asiapcf/05/26/china.mudslide.ap/index.html
...skrev vi om omraadet for omtrently to uker siden. Sichuan er vi i enda, men vi tror vi er langt unna lell. Ca 8+8+9 busstimer kanskje.

Cowboy!

Hu hei,
imorgen skal vi ut paa tur, paa hesteryggen, i tre dager. Vi aner ikke hva vi gaar til, vi er jo redd hester, begge to. Men det blir sikkert stas og folk anbefaler det varmt og deilig. Og vi har blitt lovet at vi ikke skal fryse saa faelt. Vi er i Songpan, 9 timer paa bussen fra Chengdu, i retning nord.
I Chengdu var vi paa ubernydelige Chengdu Panda Breeding and Conservation Base el.l. Det er en dyrehage, med KUN pandaer. De store. Giant Panda. WWF-maskot.com... De var fryktelig koselige, og bare spiste bambus hele tiden. Mens de laa paa ryggen og slappet av og njutet livets glade dager. Og det gjoer de visst 16 timer i doegnet, de resterende timene sover de. Krem!
Bilde!



Eneste bildet vi har klart aa laste opp fra noe som helst, grunnet mongoe maskiner.

Siden vi er saa snille og koz har vi faatt lov av polti aa bli i Kina i 30 dager til. De brukte halvannen time paa aa bestemme seg/gjoere papirarbeidet, en jobb som ville tatt fem dager (+helgen) aa faa i orden i Chengdu. Go Songpan! Vi trenger for oevrig bare 24 dager eller noe deromkring.

Aha! Kom paa en ting til, jeg har faatt meg hatt. Cowboyhatt. Klar for ridetur. Den kostet 23 kroner, hatten.
Og vi lever.

Buss, buss og buss

Vi raser omkring og kloener i vei. Siden sist har turen gaatt innom Dali og Lijiang og Zhongdian (Shangri-La) og Xiangcheng el.l. og naa Litang. Lite av dette sier dere noe som helst naturligvis. Saa her kommer et kjapt sammendrag om de nevneverdige:

 

Dali er en liten koz by seks smaa busstimer unna Kunming der jeg tror vi var forrige post. En busstur som gikk greit om jeg ikke husker helt feil. Dali er kafeby nummer en og vi kozte oss meget, i regnet, som varte i syv dager og syv netter... 

Tre-fire timer paa full minibuss derfra tok oss  til Lijiang som er nydelig og pen gamleby, verdensarv og det hele. Mye koz. VELDIG turist, med sigoeynere og priser deretter. Og regn seff. 

Deretter var planen aa gaa en to-tre dagers spadsertur i Tiger Leaping Gorge, som skal vaere den staseste turen i hele verden, og tusen meter ned i elva osv, men saa var det dette regnet da. Vi liker ikke regn, ihvertfall ikke naar det ikke passer seg, og det passet seg ikke der, det blir visst farlig, type landslidesjordskredfjasogmas, dermed kuttet vi ut det ogsaa.

Det ble til aa busse seks timer til Zhongdian istedet, kineserene har bestemt seg for at denne byen er himmelen paa jord, garden of eden, paradis og whatnot og dermed kalt den Shangri La. Men nei, der var det vaatt og kjedelig, og vi reiste videre klokken syv neste morgen (17. MAI!). 

Turen gikk til busstasjonen, der vi fant ut at bussen vaar til Xiangcheng ikke gikk (grunnet de tidligere nevnte jordskredene og regnet og regnet som blir til snoe naar man tipper tusenvis av meter der oppe. Nydelig, hva gjoer man da? Jo, vi saa paa kartet og valgte oss et annet maal i noenlunde nordlig retning og haapte paa det beste. Det gikk greit nok, fem-ish timer paa buss til Hvadetnaahet og kastet oss over minibussgutta som hadde en rekke daarlige tilbud for veien videre. Til slutt klarte en kar aa lure oss inn i bilen sin med loefte om aa ta oss til Xiangcheng, som jo var maalet for turen i foerste omgang, for 300 Yuan (250kr?), supert, og all kommunikasjon bare ved hjelp av fingerspraaket! Det skulle bare ta tre timer ogsaa! Det viste seg etter en stund eller to, eller tre kvarter utenfor byen at gutten ikke hadde foererkort eller taxilisens, ikke kunne lese, ikke kunne veien, var troett, osv... Foererkortet var ikke vaart problem, saa han fikk pent kjoere videre. Og videre gikk det. Fem timer, to skumle politisperringer, litt snoe, konstant skummel vei, stadig nydelig utsikt, samt jordras hver hundrede meter(sett inn komma eller noe her? oppramsing slutt ihvertfall...) senere dukket vi opp i riktig by. Ikke noe blivende sted det heller. Men det var naa ihvertfall vaar syttende mai. Daarlig form og mye bil og troett og sliten. (OG INGEN IS! - mari surmuler)

Idag tok vi seksbussen videre. Det var en kjempetur med snoe og fjell og yakokser, og den tok oss til dette stedet kl11, Litang, Sichuan, 4000moh. Det er  middels koz, og mange kjempesvarte tibetanere i store, varme klaer, stygge solbriller og flott cowboyhatt. De er koze. Men vi maa videre. Imorgen igjen. For vi er tom for kontanter, og maa ca to stopp videre foer vi kommer til naermeste bank. Det vil si 8t buss imorgen og 8t buss i overimorgen. Det skal holde akkurat med pengene. Vi ser...

 

Om de to dagene har vi forhaapentligvis kommet til mobildekning ogsaa. Lykke til med det!

OG! Om de to dagene har det ogsaa blitt soendag og Ungen-konfirmasjon, gratulerer med den. Og nei, mari har heller ikke glemt ekstraordinaer kakekonfirmasjon i sommer.

Kinabilder.

Litt av hvert, eller noe.

Oss paa syklings i Yangshuo


Vi og terrasserisaaker. I veien for, egentlig


Fuglefiskeren, han var krazy og burde vaert paa sirkus!


Kinahus, og Mari. I gaar, i Kunming


Ja, og saann gaar no dagan.
Idag Kunming, i morgen Dali. Kina Vest. Tibet utgaar, for mye unoedvendige penger, vi kan ture rundt i fjellene uten aa betale 4000 kroner i tibetreisetillatelse. Snuser paa grensa istedetfor.

Sann!

Kinesere...

De er overalt! Og de snakker bare sitt eget spraak, og skriver sin egen mongo skrift. Vi skjoenner ikke noen ting. I tillegg er det utrolig mange av dem, at vi havnet midt oppi den O Store 1. Mai feiringsuken deres, noe som bare foerer til flere kinesere igjen. Hvordan vi skal overleve dette er vi usikre paa, da hodene vaare er meget saa slitne allerede...

Men, vi har klart en busstur! To faktisk. Saa ting ordner seg... Vi rotet oss fra Hong Kong (som er en dans paa roser) til hmm... Yuangzhou/Yangsho/Yangzho/hvemvet ved hjelp av febrilsk leting og tegntyding, og kom frem midt paa natten, lett som et plett bytte for kinasnikene med sine fabler om siste hotellrommet i byen og andre loegner. Enden paa visa er at vi bor dyrt men har det fint fordet. Bortsett fra at vi er tilbake til doen-er-et-hull-i-bakken, og-andre-ekle-varianter-land, det burde vaert unoedvendig.

Og ja, det er veldig fint her. Kameraet har gaatt varnt og fullt av rismark og pussige fjell. Og kuer og boeffern og elva og til og med fiskende fugler. FOR en gjeng!

Da internett er sirup lar vi bilder vente. Og avslutter. Hei!

Hva naa?

Vi skal til Kina imorgen. Det er litt spennende. Planene er ikke helt saa i boks som de burde vaert, dvs de er faa men fine og av typen 'reise til Tibet' og 'se muren'. Det boer gaa bra.
New Zealand har vaert fint og bra, med faa elementer av galskap. Fjell er hoeye og fjorder er bra, og isbreene er sikkert noe a la hjemme. Og pengene har flydd.

Apropos ting som flyr. Vi var i et fly i gaar. Og var fornoeyd med det, satt og kozte oss i fanget paa hver vaar fremmede mann og alt var fryd og gammen. Men saa, naar vi naadde 12.000 fot, aapnet mari sin mann doeren og kastet seg ut, og tok mari med seg! I helsikken! Like etter kastet min mann seg ut ogsaa, og jeg ble med. Det var stygghoeyt ned, og fort gikk det ogsaa. Og fryktelig morsomt! (og dyrt) Men ja, etter 45 sekunder (ifoelge brosjyren, vi oss selv har ikke helt styr paa hva som skjedde og hvor mye tid som gikk) reddet mennene dagen ved aa loese ut fallskjermen og styre oss perfekt kontrollert ned paa bakken igjen. Det var fint, men jeg har lovet mamma aa ikke gjoere det igjen.

I forrige uke en gang kayaket vi i stillehavet og hilste paa selene. Det var et blodslit og oppskrytt. Vi ble lokket med selshow i n-te og delfinbesoek og gudvethva, men maatte ta til takke med en sel eller to som kjapt svoemte forbi, de andre laa og kvilte seg paa land. Teit.

New Zealand har vaert kos og bra likevel. Og mari legger til at hun likte selene.

Uten tittel, mvh Joergen

134 meter over bakken!
Toeff!

NY BLOGGPOST!

Godt gammeldags livstegn. Og heldigvis har det skjedd saa mye-ish at det blir et for stort prosjekt aa skrive om. Flaks. Vi drar i gang med en liste:

- Seiltur. 3 dager paa baat. Vi og 20 andre. Det var stas med seilings og snorkling om dagen. Og oel og koz om kvelden. Finfint! Se:

Mari og baaten. Siska het den. Den var trang.


Ja, riktig.


En oey. Whitsunday-something. Vi badet ikke her, for vi gadd ikke ta med oss de heldekkende anti-dritgiftig-brennmanet-draktene vaare.


Min venn. Han var 150 aar, og fremdeles ung. Grab shell, sa han. Mari ville ikke vaere med aa snorkle den gangen, lol.


Paa Magnetic Island, Queensland, Australia kan du se slike i traerne naar du gjoer unna soendagsturen din. Check! Men ikke plukk dem opp og koz med dem, de har kloer som en velociraptor (de i Jurassic Park, eller noe) ...


Paa krokodillesafari. De veier et tonn assaa! Ihvertfall de som er fem meter. Og de kan bli 10! Og 200 aar! Krazy. Men de klarer aa drepe deg naar de er bare halvannen meter ogsaa. Daintree River forresten.


Sykkeltur i regnskogen. Til strand, og kokosbowling. Jeg tapte, som dere ser. Jeg var fornoeyd likevel, for jeg klarte aa lure nesen til mari ut fra boken hennes. Paa denne sykkelturen paa nesten-Cape Tribulation langt oppaa oestkysten av Australia kunne vi riskikere aa treffe paa en to meter hoey fuggel ved navn Cassowaryen. Den dreper deg med en sint mellomtaanegl hvis du ikke setter deg ned paa huk naar den kommer. Skriv det ned.

- Og naa er vi paa New Zealand. I Christchurch. I fengsel (www.jail.co.nz, teit prosjekt, men litt koz lell)... Her er det kaldt og hoest.

Ting vi ikke fikk gjort i Australia som jeg kommer paa i forbifarten:
-Sett kenguru.
-Spist kenguru.
(Vi saa en liten wallabysak i en koalapark, men den teller vi ikke med, ikke spiste vi den heller)

Det er da noe...

Noen bilder. I kronologisk rekkefoelge kanskje?

Fra Singapore: Den stygge Merlionen. Lesk oeynene deres paa den!


Vi, broen og huset.


Flaggermusene, i en gjennomsnitts tretopp i Sydney. De er gale. Det skal da ikke vaere slik? Har verden gaatt av hengslene?


Ja, jeg vet ikke hva jeg skal si...Joergen og skum og ja... Idag.


Idag, oeybesoek og baat og whatnot. Fraser Island. Middels. Og ingen dingoer, akkurat som det aldri var noen tigre naar vi skulle se tigre, og ingen haier naar vi skulle se haier. Lei av aa bli lurt.