Bangkok

Ja. Saapaass. Her er vi, i rene pene Thailand. Der kuene er paa menyen istedetfor gatene, himmelsk(jeg haaper ihvertfall de er der, hvis ikke blir jeg snurt, det ble sjoemat idag, haaper aa finne en fin biff imorgen) ... Foersteinntrykket er knall! Naa er det kveld, og utforsking paa gang imorgen. Idag er vi bare sliten etter aa ha kommet de anbefalte 3 timene foer flyavgangen klokken 0845 i morges (dvs vi maatte dra fra hotellet i Delhi kl0500, jepp), og ja, innsjekking og immigrasjonskoe og denslags var unnagjort paa et kvarter, ergo hadde vi to timer og tre kvarter aa vente, trodde vi, helt til vi like foer flyavgang ('du skriver de lengste setninger jeg noensinne har sett' - kommentar, mari) la merke til at "HEI! DET STAAR 1105 PAA BILLETTEN JO!", vel 1105 ble til 1200, som igjen vil si 6 timer paa Indira Ghandi International Verdensmester i Kjedelig Airport 2007, som dermed avslutter setningen med at alle boer skjoenne at vi er litt troett og lei av denne dagen. Punktum. Jeg fikk karakteren to paa mang en norskstil.

Men meg om det.

Bangkok faar vi snakke om naar vi vet noe om det, naa: De siste dagers hendelser.
Rishikesh var koz og travelt, dagene gikk i hytt og gevaer med yoga og ruslings og kjoeretur. Av disse var yoga ok, rusling bra, og kjoereturen lang. Det som er bra med lang kjoeretur naar man er saa langt nord i India er at man kommer stygglangt opp i fjell og dalom, noe som er meget pent naar fjellene og dalomene blir snoekledde Himalayatopper. Av med hatten! Mari syntes det var fryktelig skummelt naar det var 1000 meter ned paa begge sider av veien, ihvertfall naar man kjoerte forbi busser paa veier der det var plass til... en buss. Og hun har ogsaa blitt meget fascinert og betatt av slike terrasseaaker-greier (som de har i Kina, men ogssa i Uttarranchal, India) ... Verdt aa minnes fra tur var ogsaa tusener paa tusener av uniformskledde skolebarn paa de samme veiene som Mari var redd paa (jeg var ogsaa redd, jeg toerr aa si at jeg var redd), og skiltene, de deilige deilige skiltene, resultatet av den landsomfattende 'finn paa catchy slagord om fart og fjell og fyll og bil'-konkurransen, de var overalt! 'Drink Whisky, Drive Risky', 'Licence to Drive, Not to Fly', 'Speed is a KNIFE that cuts through Lives (skummel musikk)', osv, vi fniste og lo.

Foer vi reiste fra Rishikesh (vi fant forresten ikke et eneste spor av The Beatles), rakk vi aa skuffe vaare moedre, vi raftet, i Ganges. Det var ganske saa koz, og vaatt, og litt fort, men mest sakte. Og veldig pent. Og litt skummelt. Og litt kaldt. Og litt amateur-nivaa, men litt barskt likevel, den kommer jo ned fra Himalaya omtrent der, litt fart og nedover er det da! Vi er Saerdeles fornoeyd med aa ha gjort det, selv om jeg griner om natten pga padlesaaret mitt, en god gammeldags blemme.

Ooooog, ja, vi var i New Dehli, det var ikke noe aa skrive hjem om.

Snakkes!


Soestern: bursdagsgave er paa vei. Med baat, saa mulig den kommer om snart, men mest sansynlig ikke foer sommeren. Hvem vet?! Men den er hvertfall paa vei! Og tanken teller!