Buss, buss og buss

Vi raser omkring og kloener i vei. Siden sist har turen gaatt innom Dali og Lijiang og Zhongdian (Shangri-La) og Xiangcheng el.l. og naa Litang. Lite av dette sier dere noe som helst naturligvis. Saa her kommer et kjapt sammendrag om de nevneverdige:

 

Dali er en liten koz by seks smaa busstimer unna Kunming der jeg tror vi var forrige post. En busstur som gikk greit om jeg ikke husker helt feil. Dali er kafeby nummer en og vi kozte oss meget, i regnet, som varte i syv dager og syv netter... 

Tre-fire timer paa full minibuss derfra tok oss  til Lijiang som er nydelig og pen gamleby, verdensarv og det hele. Mye koz. VELDIG turist, med sigoeynere og priser deretter. Og regn seff. 

Deretter var planen aa gaa en to-tre dagers spadsertur i Tiger Leaping Gorge, som skal vaere den staseste turen i hele verden, og tusen meter ned i elva osv, men saa var det dette regnet da. Vi liker ikke regn, ihvertfall ikke naar det ikke passer seg, og det passet seg ikke der, det blir visst farlig, type landslidesjordskredfjasogmas, dermed kuttet vi ut det ogsaa.

Det ble til aa busse seks timer til Zhongdian istedet, kineserene har bestemt seg for at denne byen er himmelen paa jord, garden of eden, paradis og whatnot og dermed kalt den Shangri La. Men nei, der var det vaatt og kjedelig, og vi reiste videre klokken syv neste morgen (17. MAI!). 

Turen gikk til busstasjonen, der vi fant ut at bussen vaar til Xiangcheng ikke gikk (grunnet de tidligere nevnte jordskredene og regnet og regnet som blir til snoe naar man tipper tusenvis av meter der oppe. Nydelig, hva gjoer man da? Jo, vi saa paa kartet og valgte oss et annet maal i noenlunde nordlig retning og haapte paa det beste. Det gikk greit nok, fem-ish timer paa buss til Hvadetnaahet og kastet oss over minibussgutta som hadde en rekke daarlige tilbud for veien videre. Til slutt klarte en kar aa lure oss inn i bilen sin med loefte om aa ta oss til Xiangcheng, som jo var maalet for turen i foerste omgang, for 300 Yuan (250kr?), supert, og all kommunikasjon bare ved hjelp av fingerspraaket! Det skulle bare ta tre timer ogsaa! Det viste seg etter en stund eller to, eller tre kvarter utenfor byen at gutten ikke hadde foererkort eller taxilisens, ikke kunne lese, ikke kunne veien, var troett, osv... Foererkortet var ikke vaart problem, saa han fikk pent kjoere videre. Og videre gikk det. Fem timer, to skumle politisperringer, litt snoe, konstant skummel vei, stadig nydelig utsikt, samt jordras hver hundrede meter(sett inn komma eller noe her? oppramsing slutt ihvertfall...) senere dukket vi opp i riktig by. Ikke noe blivende sted det heller. Men det var naa ihvertfall vaar syttende mai. Daarlig form og mye bil og troett og sliten. (OG INGEN IS! - mari surmuler)

Idag tok vi seksbussen videre. Det var en kjempetur med snoe og fjell og yakokser, og den tok oss til dette stedet kl11, Litang, Sichuan, 4000moh. Det er  middels koz, og mange kjempesvarte tibetanere i store, varme klaer, stygge solbriller og flott cowboyhatt. De er koze. Men vi maa videre. Imorgen igjen. For vi er tom for kontanter, og maa ca to stopp videre foer vi kommer til naermeste bank. Det vil si 8t buss imorgen og 8t buss i overimorgen. Det skal holde akkurat med pengene. Vi ser...

 

Om de to dagene har vi forhaapentligvis kommet til mobildekning ogsaa. Lykke til med det!

OG! Om de to dagene har det ogsaa blitt soendag og Ungen-konfirmasjon, gratulerer med den. Og nei, mari har heller ikke glemt ekstraordinaer kakekonfirmasjon i sommer.